1-2-3-4-5 1 1-2-3-4-5

Jeg har vært innom denne bloggen noen ganger de siste ukene i håp om å finne et nytt innlegg, men hver gang har jeg møtt det samme innlegget øverst på siden. Ikke at det er noe gale med det, men etter 1,5 mnd er jeg litt lei av 1. mai innlegget, enhver blogg trenger jo påfyll for å kunne overleve, noe som har vært mangelvare i det siste. Etter at Junioravdelingens stiftere, Visekorporalen og Kandidaten, med 1 minutts mellomrom, postet de første innleggene 17. april, har det kun kommet ett innlegg til, 1. mai av Visekorporalen. De skjønte nok snart at de trengte forsterkninger for å kunne opprettholde en strøm av innlegg, så de kom raskt ut på overgangsmarkedet og fikk etterhvert meg på free transfer. Før signeringen fortalte jeg at jeg hadde ett prosjekt på gang, men det kom aldri lenger enn til tegnebrettet. Som følge av dette har bloggen kommet nærmere og nærmere stupet og er nå i en tilstand som er svært alvorlig. 1 uke uten innlegg er nok til å gjøre bloggen litt døsig og etter 2 uker begynte den nok å merke symptomer på sykdom. Imidlertid var det fortsatt ingen grunn til bekymringer. 2 uker er noen som enhver blogg bør kunne oveleve uten særlige problemer. Desverre er denne bloggen, med sine 3 innlegg, forholdsvis nyfødt, og vil derfor få større problem enn en fullvoksen. I det bloggen passerte 1 mnd uten noen nye poster begynnte viktige organer å svikte. Hørsel, syn, luktesans og leveren er de første som svekkes.
Denne bloggen har gått 1,5 mnd uten nye innlegg og er følgelig svært svekket. Tilstanden er faktisk så dårlig at hjertet har stoppet, og jeg så meg derfor nødt til å begynne med CPR da jeg snublet over bloggen i dag. Som alle vet er det en fordel å være 2 stk, slik at en kan blåse og en annen kan brekke ribbeina, så hvis jeg hadde hatt samme humor som Lars Berger, hadde jeg vel skrevet at bloggen tilfeldigvis befant seg på en strand. Da kunne jeg nemlig ha skrevet inn at hele Baywatch teamet tilfeldigvis befant seg på samme strand. Så kunne jeg kommet med kommentaren: "Nå har du munnen din på feil sted. Tror nok ikke du får liv i hjertet hans ved å gjøre det der". Ha ha. Men det skal jeg altså ikke si. Det får da være grenser.
Da jeg lette etter videoer som viser CPR (denne videoen havnet på topp da jeg søkte, så jeg går ut i fra at dette er den ledende CPR-videoen) kom jeg for øvrig over en hel haug med Baywatch-klipp med 18 års aldersgrense. Hva holdt de egentlig på med i den serien?
Men tilbake til saken. Siden jeg ikke skrev inn Baywatch, ble jeg nødt til å gjøre hele jobben selv, og jeg vil heretter referere til denne bloggen som blogga. Jeg klarte heldigvis å redde henne i tide, og forhåpentligvis vil hun komme tilbake i god form i løpet av de neste ukene. Det er viktig å ikke forhaste seg, så vi har satt et forsiktig mål. I løpet av neste uke skal hun komme seg opp av sykehussengen, og for å klare det trenger vi minst ett innlegg.
Hun ba meg dessuten stille dere spørsmålet "Når er en blogg død?", så hvis noen vet det, er det fint om de tar kontakt.